Sigvald
2010-12-05 19:02:48 UTC
http://www.vg.no/musikk/artikkel.php?artid=10027966
VG NETT: 04.12.2010 kl. 23:13
OSLO SPEKTRUM (VG) I natt gikk a-ha ut av tiden, men inn i historien.
Takk for alt!
FOR ALLER SISTE GANG: a-ha i Oslo Spektrum lørdag kveld. De spilte til
en sekser på terningen fra VGs Stein
De startet festen på topp. «The Sun Always Shines On TV» fikk a-ha til
topps på britiske hitlister i 1986, og det slår meg hvor godt låta
står også i dag når MTVs barndom bare er et fjernt minne. Stayerevnen
til a-has katalogutvalg på den aller siste kvelden med gjengen er i
det hele tatt enestående og tidløs. Under påfølgende «Move To Memphis»
står de i rett linje på scenen og gliser til ære for fotografene, men
vi lar oss ikke lure. Det er motsetningene mellom tre vidt
forskjellige personer som alltid har skapt dynamikken i a-ha. Det
tredve år lange vennskapet er forseglet med så sitrende spenningsfelt
av å prøve hverandre ut at de tre ikke har gjort lengre
fellesintervjuer på flere år.
I mekanismen a-ha er friksjonene dem i mellom bokstavelig talt som
tittelen på tredjelåten lørdag, «The Blood That Moves The Body». Som
nasjonens fremste pop-varemerke gjennom tre tiår er imidlertid a-ha
unike og avtvinger respekt. Også fra scenen har a-ha blitt uslåelige i
norsk sammenheng. Avskjedsturnèens produksjon er av dimensjoner og en
visuell prakt som er vanskelig å fatte for hjemlige band. En
arenakonsert i lille, kompakte Oslo Spektrum der bildene fra
videoskjermene bak gutta trigger en lang rekke minner hos et publikum
som får alt de roper etter.
Selv har jeg sett a-ha på tre kontinenter - foran veloppdragne,
applauderende fans i Japan til hylende horder i USA og Europa - men
aldri tidligere har det vært en lignende sult og djervhet i bandet. Og
Morten - veldig rørt, men aldri rørete lørdag kveld - var en sang-gud
som aldri før, ikke minst på den flotte intimakustiske versjonen av
bandets aller siste single, «Butterfly Butterfly (The Last Hurrah)».
Og nå skal de altså gi seg.
Var det trist i går kveld? Nei, langt ifra. Vemodig? Åja, helt klart.
Ikke minst når den banebrytende 1985-videoen ruller i bakgrunnen på
aller siste ekstranummer, «Take On Me», men følelsestyngden ligger
likevel på de gode, gylne minnene i akkurat vemods-ordet.
---------------------
Norges kanskje største band gjennom alle tider - a-ha hadde i går sin
avskjedskonsert i Oslo Spektrum - uten at det ble kommentert i NKMD
<no.kultur.musikk.diverse>. Det er vanskelig å tolke dette annerledes
enn at NKMD i praksis har avgått ved døden som relevant musikkforum.
Det er svært trist.
Det er ingen tvil om at gutta i a-ha nå fortjener en solid hyllest her
i NKMD. De gamle ekspertene på NKMD Geir Hongrø og Per Rannug *vet* at
a-ha i kraft av å være den første norske artisten som gitt til topps i
USA (med den legendariske hiten "Take on me" i 1985) er helt på høyde
med Bobbysocks, Secret Garden og Alexander Rybak i forhold til å hevde
Norge som en internasjonal musikknasjon. Også deres video til nevnte
"Take on me" var banebrytende og er fremdeles legendarisk.
Et annet solid bevis på a-has storthet er at de i sin tid var den
desidert mest spilte norske artisten på legendariske Alstor Dancing -
representert med udødelige hits som "Take on me", "Cry Wolf" og "I'be
been loosing you".
Sigvald
VG NETT: 04.12.2010 kl. 23:13
OSLO SPEKTRUM (VG) I natt gikk a-ha ut av tiden, men inn i historien.
Takk for alt!
FOR ALLER SISTE GANG: a-ha i Oslo Spektrum lørdag kveld. De spilte til
en sekser på terningen fra VGs Stein
De startet festen på topp. «The Sun Always Shines On TV» fikk a-ha til
topps på britiske hitlister i 1986, og det slår meg hvor godt låta
står også i dag når MTVs barndom bare er et fjernt minne. Stayerevnen
til a-has katalogutvalg på den aller siste kvelden med gjengen er i
det hele tatt enestående og tidløs. Under påfølgende «Move To Memphis»
står de i rett linje på scenen og gliser til ære for fotografene, men
vi lar oss ikke lure. Det er motsetningene mellom tre vidt
forskjellige personer som alltid har skapt dynamikken i a-ha. Det
tredve år lange vennskapet er forseglet med så sitrende spenningsfelt
av å prøve hverandre ut at de tre ikke har gjort lengre
fellesintervjuer på flere år.
I mekanismen a-ha er friksjonene dem i mellom bokstavelig talt som
tittelen på tredjelåten lørdag, «The Blood That Moves The Body». Som
nasjonens fremste pop-varemerke gjennom tre tiår er imidlertid a-ha
unike og avtvinger respekt. Også fra scenen har a-ha blitt uslåelige i
norsk sammenheng. Avskjedsturnèens produksjon er av dimensjoner og en
visuell prakt som er vanskelig å fatte for hjemlige band. En
arenakonsert i lille, kompakte Oslo Spektrum der bildene fra
videoskjermene bak gutta trigger en lang rekke minner hos et publikum
som får alt de roper etter.
Selv har jeg sett a-ha på tre kontinenter - foran veloppdragne,
applauderende fans i Japan til hylende horder i USA og Europa - men
aldri tidligere har det vært en lignende sult og djervhet i bandet. Og
Morten - veldig rørt, men aldri rørete lørdag kveld - var en sang-gud
som aldri før, ikke minst på den flotte intimakustiske versjonen av
bandets aller siste single, «Butterfly Butterfly (The Last Hurrah)».
Og nå skal de altså gi seg.
Var det trist i går kveld? Nei, langt ifra. Vemodig? Åja, helt klart.
Ikke minst når den banebrytende 1985-videoen ruller i bakgrunnen på
aller siste ekstranummer, «Take On Me», men følelsestyngden ligger
likevel på de gode, gylne minnene i akkurat vemods-ordet.
---------------------
Norges kanskje største band gjennom alle tider - a-ha hadde i går sin
avskjedskonsert i Oslo Spektrum - uten at det ble kommentert i NKMD
<no.kultur.musikk.diverse>. Det er vanskelig å tolke dette annerledes
enn at NKMD i praksis har avgått ved døden som relevant musikkforum.
Det er svært trist.
Det er ingen tvil om at gutta i a-ha nå fortjener en solid hyllest her
i NKMD. De gamle ekspertene på NKMD Geir Hongrø og Per Rannug *vet* at
a-ha i kraft av å være den første norske artisten som gitt til topps i
USA (med den legendariske hiten "Take on me" i 1985) er helt på høyde
med Bobbysocks, Secret Garden og Alexander Rybak i forhold til å hevde
Norge som en internasjonal musikknasjon. Også deres video til nevnte
"Take on me" var banebrytende og er fremdeles legendarisk.
Et annet solid bevis på a-has storthet er at de i sin tid var den
desidert mest spilte norske artisten på legendariske Alstor Dancing -
representert med udødelige hits som "Take on me", "Cry Wolf" og "I'be
been loosing you".
Sigvald